Based in Oslo, Norway.
Samira Joséfine Chérif is an Italian-Tunisian artist believing in (randomly listed) music, poetry, philosophy, chaos, beauty, universal language, order, discipline and self-knowledge, equality, social/personal responsibility, ink, colors, art.
Jeg er italiensk, men har også aner sør for Middelhavet. Min formelle bakgrunn er i filosofi, sosiologi/antropologi, og lingvistikk. Jeg har gått en lang vei og utforsket andre uttrykksmåter, før jeg endelig viet meg til malerkunsten.
Mitt kunstnerisk arbeid er basert på en kombinasjon av detaljert håndtegning og abstrakt maleri.
Begge deler er preget av et intenst spenningsfelt mellom kjølig systematikk og intuitiv, kaotisk sanselighet. Selv om jeg har røtter utenfor Norge, opplever jeg min kunst som norsk kunst, og meg selv som en norsk kunstner. Det er i Norge jeg har begynt å male, og det er den norske naturen som fungerer som bakgrunn der jeg setter sammen minner og følelser fra indre landskap fra fjerne land.
Den skapende prosessen som fører til et ferdig bilde starter for meg veldig dypt i både tanker, følelser og opplevelser. Jeg utforsker ulike teknikker, og jeg maler oftest abstrakte landskap i mixed-media. Muligheten til å skape bevegelse og dybde i et bilde fascinerer meg. Det jeg sikter mot er å lage bilder én kan føle man blir trukket inni.
Jeg har vokst opp i Nord-Italia, Torino. Min far var fra Tunisia og min mor fra Calabria, i Sør-Italia,
Siden jeg var barn har jeg hørt flere språk og dialekter rundt meg, og jeg har alltid vært ute etter en ordløs verden der jeg kunne finne ly fra språklig forvirring. Musikk har representert dette for meg lenge, både å høre og å spille selv.
Men jeg har også prøvd å rydde opp i det språklige ved å undersøke kommunikasjons dypeste underliggende strukturer på tvers av språkene.
Den maleriske verdenen dekker det samme behovet: det visuelle skal være et nøytralt sted der mening og budskap flyter på tvers av ulike språk og kulturer, på tross av veggene utgjort av ulike bakgrunner og kommunikasjonskoder, noe som forankrer seg i det som er felles i den menneskelige opplevelsen.
Jeg maler med musikk, sånn som man spiller musikk. Men også sånn som man komponerer en fortelling eller et dikt. Jeg tenker noter og flyt, og komposisjon etter en ide av musikalsk og grammatisk balanse. Mitt ønske og mål er at det er sånn mine malerier skal leses av andre også.
Jeg er opptatt av at det maleriske ikke skal gjenfortelle det man kan uttrykke annerledes. Jeg ønsker å framstille tanker og følelser man ikke kan sette ord på. På denne måten blir det mulig for meg å forene alle de ulike bitene min erfaring består av, og som forekommer i ulike språk og former. Når jeg maler er jeg ute etter en meningsskapende sammenheng.
